Råd og veiledning knyttet til automatisk fredete kulturminner

Råd og veiledning i forbindelse med skjøtsel og tilrettelegging, samt til kommunenes arbeid med kulturminneplaner.

Skjøtsel

Behandlingen av plansaker er en viktig del av det å drive skjøtsel og tilrettelegging av våre kulturminner. Gjennom dette får kulturminnemyndighetene mulighet til å sikre opplevelsen av kulturminneverdier f.eks. ved at de reguleres til spesialområder bevaring med gode marginer til utbyggingsarealene. 

For de automatisk fredete kulturminnene er det særlig viktig å holde nede vegetasjon. Slå gresset, rydde for busker og hogge trær. Dette er også enkle tiltak som grunneiere selv kan stå for. Skjøtsel kan også være bortrydding av påførte masser - ikke minst av en del søppel og skrot. Det er ikke til å komme forbi at en gang på gang ser at fornminnefelt nyttes til søppelplasser – "siden stykket ikke kan brukes likevel". Enkelte ganger kan det også være tale om å restaurere selve kulturminnet, - f.eks. ved å gi gravhaugen et mer autentisk preg ved påføring av stein eller jordmasser.

Men husk: Ethvert skjøtselstiltak på eller ved automatisk fredete kulturminner må avklares med Kulturseksjonen i fylkeskommunen.

Tilrettelegging

Tilrettelegging er først og fremst tiltak for å bedre publikums opplevelse og forståelse av det aktuelle kulturminnet. Dette gjelder bl.a. opparbeidelse av turstier, parkeringsplasser, skilting med informasjon om hva dette kulturminnet er, og ikke minst utarbeidelse av brosjyrer.

For svært mange av de automatisk fredete kulturminnene er opplevelsesverdien i dag begresnet. Med tanke på den signaleffekt praktisk skjøtsel og tilrettelegging gir for forståelsen av at dette er noe å ta vare på, så ligger det her et formidabelt arbeid foran oss.

Knappe ressurser til skjøtsel og tilrettelegging gjør at vi må foreta klare prioriteringer av hvilke kulturminner som skal skjøttes/tilrettelegges. Kulturseksjonen har i samråd med Arkeologisk museum i Stavanger utarbeidet en prioriteringsliste gjennom den såkalte "Handlingsplan for skjøtsel og tilrettelegging av kulturminne".

Planen gjelder skjøtsel og tilrettelegging av omlag 270 automatisk fredete kulturminner. Antallet vitner om at det her er tale om en streng prioritering og at det i hovedsak dreier seg om “juvelene” blant de automatisk fredete kulturminnene i fylket.

Handlingsplanen forutsetter imidlertid at kommunene, evt. private instanser, også bidrar i gjennomføringen av selve skjøtselstiltakene og tar ansvar for den fysiske tilretteleggingen. Dette ser det ut til at det er full aksept for rundt om i kommunene. Ikke minst fordi man innser at dette jo i første rekke er tale om ulike lokalsamfunns forhistorie - for ikke si den enkelte gårds forhistorie.

Fylkeskommunen vil utarbeide skjøtselsplaner der kommuner og grunneiere, samt private som f.eks. historielag, samarbeider om tiltak. Her ser vi helst at det fysiske tilretteleggingsarbeidet foretas av grunneiere – med økonomisk kompensasjon - eller aktuell kommune.

Mange kommuner har en del kulturminner som de mener passer inn i mer næringsmessige konsept - kulturisme- og som de av den grunn ser fordel av å få tilrettelagt og "pusset opp". Dette gjelder bl.a. Sandnes og fornminneområdet på Myklebust hvor kommunen satser sterkt på å få til et attraktivt turområde.

Kulturminneverdiene kan ikke vernes på forsvarlig vis uten at det er interesse for dette hos grunneiere og i lokalmiljøene ellers. Kulturseksjonen håper derfor på nært samarbeid med grunneiere og kommunene i Rogaland i vårt videre forvaltningsarbeid.

Mer informasjon om kulturminner

 Riksantikvaren.no
 Miljøverndepartementet
 Arkeologisk museum, Universitet i Stavanger
 Kulturminneloven

Del denne artikkelen på: