Automatisk fredete kulturminner

Fylkeskommunen skal se til at hensynet til automatisk fredete kulturminner (fra før 1537) blir ivaretatt ifm. arealplaner og tiltak som tenkes gjennomført i kommunene.

Fylkeskommunen kan videre forberede dispensasjoner fra fredning for Riksantikvaren.

For oppgaver fylkeskommunen selv ikke har forvaltningsansvar for, vil den fungere som førsteinstans og formidlingsledd videre i forvaltningssystemet.

Vernekriterier

Kulturminner eldre enn reformasjonen (før 1537), er automatisk fredet. Disse anses m.a.o. i utgangspunktet å være av nasjonal verdi. De automatisk fredete kulturminnene er eneste kilde vi har til forståelse av vår skriftløse forhistorie fra årene før ca. år 1000.

Totalt er det registrert mer enn 9000 automatisk fredete kulturminner i Rogaland. Dette gjør vårt fylke til et av dem som har størst kulturminnetetthet i landet.

Viktige eksempler på synlige freda kulturminner:

  • Gravminner, markert som hauger eller røyser.
  • Rester etter gardsanlegg, bl.a. tufter, gardfar, rydningsrøyser og åkerreiner
  • Forhistoriske støls- og ødegardsanlegg i fjell- og utmarksområder
  • Nausttufter
  • Fjæremannstufter
  • Steinkors og bautaer (med og uten figurer/runeinnskrifter)
  • Helleristninger
  • Huler og hellere
  • Forhistoriske veier
  • Jernutvinningsanlegg
  • Fangstanlegg
  • Steinbrudd, f.eks. klebersteinsbruddene vi har en del av i nordfylket
  • Kirker og kirkegårder – Riksantikvarens forvaltningsansvar
  • Middelalderbyen Stavanger – Riksantikvarens forvaltningsansvar
  • Automatisk fredete kulturminner under vann – Sjøfartsmuseet i Stavangers forvaltningsansvar

Eksempler på ikke-synlige fredete kulturspor:

  • Steinalderlokaliteter, dvs. aktivitetsspor fra tiden før jordbrukets oppkomst - finnes særlig langs vassdrag og forhistoriske strandlinjer i form av gjenstandsmateriale bl.a. av flint under matjordsdekket. Påvises gjennom prøvestikking ved hjelp av jordbor og spader.
  • Boplass-spor fra forhistorisk gårdsbosetning – finnes i form av stolpehull og ildsteder/kokegroper – men også i form av større strukturer jfr. Gauselbakken i Stavanger, hovedsaklig inne på dyrket mark og i kulturbeite. Påvises under maskinell flateavdekking.
  • Flatmarksgraver, dvs. gravminner uten markering på markoverflaten. 
  • Andre "ikke-synlige" kulturminner, bl.a. steder det knyttes tradisjoner/handlinger til uten at man har konkrete spor etter disse.

Fredete bygg og anlegg

Med hjemmel i kulturminneloven er alle stående bygninger eldre enn 1649 automatisk fredet.

I tillegg kan Riksantikvaren etter kulturminneloven frede byggverk og anlegg fra nyere tid, eller deler av dem som er av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi ved vedtak (kulturminnelovens § 15) Etter Kulturminnelovens § 19 kan man frede et område rundt et fredet objekt for å beskytte virkningen. Kulturminnelovens § 20 gir hjemmel til å frede kulturmiljø. En fredning omfatter i tillegg til eksteriør også fast inventar og i særlige tilfeller større løst inventar. Alle tiltak som går lenger enn vanlig vedlikehold (antikvarisk) krever en dispensasjon fra bestemmelsene.

Oversikt over fredete anlegg finnes i databasen Askeladden.

Detaljert informasjon om kulturmiljøer av nasjonal verdi i Rogaland finner du i NB! registeret. under www.riksantikvaren.no

Nyttige adresser: 

Del denne artikkelen på: