Helsefremmende planlegging

Mann på trilletur i skogen.

Foto: Elisabeth Tønnessen

Folkehelsearbeid handler om å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger sykdom og helsetrusler og reduserer sosial ulikhet i helse. 

Samfunns- og arealplanlegging er et av de viktigste verktøyene vi har for å ivareta dette. 

Lovverk, nasjonale og regionale føringer 

Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas i planlegging. Dette følger både av folkehelseloven og av plan- og bygningsloven § 3-1 første ledd bokstav f om at planer skal «fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller». Med økt oppmerksomhet rettet mot faktorer som påvirker helsen, peker lovverket mot et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid. Med det brede samfunnsperspektivet på folkehelse blir plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging sentrale verktøy.

Folkehelseloven gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse. Prinsippet om å fremme folkehelse i alle sektorer («helse i alt vi gjør») gjelder. Dette innebærer at helsehensyn skal integreres i beslutningsprosesser og for eksempel i utøvelse av rollen som planmyndighet, eier av virksomhet og eiendom, arbeidsgiver, utviklingsaktør og tjenesteyter. 

Folkehelseloven setter også krav om at fylkeskommuner og kommuner skal ha løpende oversikt over folkehelsen. Hvert fjerde år skal det videre utarbeides et samlet oversiktsdokument som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Dokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven § 7-1 og § 10-1.

Av stortingsmelding nr. 19, "Mestring og muligheter", fremgår det at regjeringen vil styrke samarbeidet på tvers av sektorer for å skape et samfunn som fremmer helse og trivsel. Hensynet til befolkningens helse skal få større plass i utviklingen av steder, nærmiljø og lokalsamfunn. 

Den regionale folkehelsepolitikken i Rogaland er uttrykt i  Regionalplan for folkehelse  som ble vedtatt i 2012. Hovedmålet i denne planen er å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller. 

Forventninger til planleggingen 

Kunnskap om lokale folkehelseutfordringer må legges til grunn

Kommunen er gjennom folkehelseloven forpliktet til å utarbeide lokal oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse. Kunnskap om lokale folkehelse- og levekårsutfordringer skal alltid legges til grunn for kommunal planstrategi, kommuneplan og annet relevant planverk. 

En helsefremmende arealplanlegging

Helsefremmende arealplanlegging blir ivaretatt gjennom arealstrategier og plangrep som sikrer folk gangavstand til viktige reisemål og fremmer økt hverdagsaktivitet. Dette krever utvikling av helsefremmende bomiljø gjennom flere sosiale møteplasser og rekreasjonsområder med gangavstand fra der folk bor, trafikksikkerhet og tiltak som forebygger kriminalitet.

Kunnskap om lokale levekårsforskjeller må legges til grunn

Flere kommuner i Rogaland har utarbeidet egne levekårsundersøkelser. I planleggingen skal det alltid tas hensyn til denne typen undersøkelser og kunnskap om levekårsforskjeller i den aktuelle kommunen.  Det er særlig viktig at fordelingsvirkninger av planer og tiltak blir belyst som en del av konsekvensutredningen. 

Folkehelse som gjennomgående perspektiv i samfunnsdelen

Kommuneplanens samfunnsdel er et viktig styringsverktøy for prioritering av ressurser og bør løfte frem satsingsområder som er egnet til å møte kommunens folkehelseutfordringer. Strategier og tiltak bør i størst mulig grad være befolkningsrettet. Helsedirektoratet har utarbeidet nettressursen  Veivisere for lokalt folkehelsearbeid som gir nyttig veiledning i tiltaksutforming og kommunens muligheter til å iverksette tiltak innen ulike sektorområder. Det er også sentralt at mål og strategier i samfunnsdelen med betydning for folkehelse får nødvendig prioritet i kommuneplanens handlingsdel og den årlige økonomiplanen.  

Medvirkning – et viktig premiss for god helse 

Reell medvirkning og innbyggerinvolvering i lokalt plan- og utviklingsarbeid er et grunnleggende prinsipp i alt folkehelsearbeid. Det er særlig viktig at representanter fra frivillige aktører og marginaliserte grupper får muligheten til å påvirke underveis og fra et tidlig stadium i planprosessen.  

Helsekonsekvensutredning i planlegging 

Helsekonsekvensutredning (HKU) er et verktøy som kan synliggjøre hvordan beslutninger og tiltak i ulike sektorer kan påvirke befolkningens helse. Helsekonsekvenser skal utredes når det er grunn til å tro at saken eller tiltaket vil ha vesentlige konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen. Dette er en plikt som er forankret i  folkehelseloven. 

For lokal og regional forvaltning er konsekvenser for miljø og samfunn hjemlet i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift om konsekvensutredning. Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven gjelder primært arbeid med kommuneplanens arealdel med utbyggingsformål samt for reguleringsplaner. I tillegg gir folkehelseloven (§ 11) kommunene en mulighet til å pålegge den som driver virksomhet å utrede helsemessige konsekvenser etter bestemte forutsetninger.

Som et hjelpemiddel til å vurdere hva slags saker som bør helsekonsekvensutredes, har Helsedirektoratet laget  en liste med viktige påvirkningsfaktorer kategorisert etter sektorer og tema. Relevansen for helse og trivsel er kort beskrevet. Det er også tatt inn noen spørsmål som kan bidra i vurderingen. Hensynet til utsatte grupper bør vurderes under de fleste temaene.

Del denne artikkelen på:
Lenker
Kontaktperson