Klimatilpasning

Kvist i vann.

Foto: Birgit Fostervold,  Flickr

I  klimaprofil Rogaland beskrives de forventede klimaendringer, og hva slags utfordringer dette vil føre med seg. Hvor store konsekvenser dette får for Rogaland vil komme an på hvor robust og tilpasningsdyktig samfunnet er for klimaendringene. 

I 2018 startet Rogaland fylkeskommune å utarbeide en plan for klimatilpasning for å møte utfordringene.

Statlige planretningslinjer for klimatilpasning

 Planretningslinjene ble vedtatt og trådte i kraft 28.9.2018. De skal legges til grunn ved kommunal, regional og statlig planlegging etter plan- og bygningsloven, og i enkeltvedtak som kommunale, regionale og statlige organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning.

Retningslinjene sier noe om;

- behov for samarbeid og ansvar

- krav til planprosess og beslutningsgrunnlag

Klimahjelperen 

Det er viktig at klimatilpasning blir inkludert i planprosessene, spesielt hos kommunene som er primær planmyndighet. I  klimahjelperen er det beskrevet hvorfor og hvordan en skal implementere klimatilpasning i planarbeidet. Den skal fungere som en veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven.

Lovgrunnlag, nasjonale og regionale føringer

Lovgrunnlag

Det er to lovverk som står sentralt for arbeidet med klimatilpasning og samfunnssikkerhet. Dette er plan- og bygningsloven og sivilbeskyttelsesloven. 

I plan- og bygningsloven er det krav om risiko- og sårbarhetsanalyse ved planer om utbygging. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en veileder,  Klimahjelperen, som viser hvordan kommunene kan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven.  I byggteknisk forskrift (TEK17) er det konkretisert hvordan planleggingen skal ivareta sikkerheten mot naturpåkjenninger.

Sivilbeskyttelsesloven plikter kommuner til «… å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.»

Nasjonale føringer

Stortingsmelding nr. 33 (2012-2013) «Klimatilpasning i Norge», slår fast at alle har et ansvar for å imøtekomme utfordringene med klimaendringene. Kommunene, som samfunnsutvikler, vil være en viktig aktør for å dempe påvirkningene av klimaendringene.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging forventer regjeringen at «kommunene kartlegger områder som er sårbare for klimaendringer og utarbeider risiko- og sårbarhetsanalyser som vurderer konsekvenser av klimaendringer.»

Fylkesmannen er i første rekke et bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, men har også en selvstendig rolle innen samfunnssikkerhet og beredskap som inkluderer veiledning, kurs, tilsyn og øvingsledelse. Etter forskriften «Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks» har fylkesmannen ansvar for å utarbeide en risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (fylkesROS) som skal gi et helhetlig bilde på risikofaktorene i fylket, og være veiledende i arbeidet.

Regionale føringer

 Regional planstrategi er det eneste lovpålagte dokumentet for planleggingsprosesser på regionalt nivå. Planstrategien skal gi føringer for den regionale utviklingen, og skal redegjøre for hvilke planspørsmål som er viktig å ta stilling til. I planstrategien for 2017-2020 er det beskrevet at en skal utarbeide en regionalplan for klimatilpasning. Arbeidet med planen startet opp i 2018. 

Del denne artikkelen på: