Oppstart av fredningssak

Villaen på gården Øverland på Nedstrand

"Villaen" på gården Øverland på Nedstrand

Rogaland fylkeskommune varsler oppstart av fredningssak for «Villaen» på gården Øverland på Nedstrand, gnr. 188, bnr. 1 i Tysvær kommune. Frist for tilbakemeldinger er 1. september.

Fredningen gjelder bygningen med eksteriør og interiør, samt et område rundt bygningen for å sikre kulturminnet i sine omgivelser.

Fredningsområdet er avmerket på kartutsnittet (se under vedlegg til høyre).

Eventuelle merknader til fredningsvarselet for «Villaen» på Øverland, sendes:
Rogaland fylkeskommune, kulturavdelingen,
Postboks 130, 4001 Stavanger 

Frist for tilbakemeldinger: 01.09.17.

Fredningssaken varsles i tråd med Lov om kulturminner av 9. juni 1978 (kml) nr. 50 § 15, jf. § 22. Etter fristen blir et fredningsforslag lagt til høring. Det blir også sendt til berørte parter.

Bakgrunn for fredningen

Bakgrunnen for fredningen er byggets høye kulturhistoriske verdi som et av få gjenværende materielle spor etter romanifolkets historie i Norge.

"Villaen" på gården Øverland var bosted for romanifamilier som kom med båter til Nedstrand. Båtene, ofte skøyter, la til nede på "Strandå". "Villaen" hadde to rom – kjøkken og stue. Huset er i privat eie, og ligger under gården Øverland.

Huset er et veldig godt eksempel på en type bosted "de båtreisende" tok i bruk, både før og etter 2. verdenskrig. "Villaen" ble i 2006 registrert av Haugalandmuseene ( Romanifolkets kulturminner - rapport for registreringer i Tysvær kommune).

"Villaen" ligger rett nedenfor Gamla Stranda skole. Denne sammenheng er vesentlig for opplevelsen av "Villaen", og det er derfor viktig at det også settes fokus på den gamle skolen og skoletomten. Plasseringen av "Villaen", med nærheten til skolen og veien gjorde at lokalbefolkningen fikk et nært innblikk i romanifolkets hverdagsliv. De fleste registrerte kulturminnene til romanifolket ligger mer tilbaketrukket og gjemt for lokalbefolkningen.

I 1999, da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, fikk romanifolket status som nasjonal minoritet. Dette begrunnes med at de har vært en del av den norske befolkningen siden 1500-tallet, har en særskilt historisk bakgrunn, egne tradisjonelle ervervsmåter og et eget språk. De nasjonale minoritetenes kulturarv er en del av den norske kulturarven. Myndighetene har derfor ansvar for å ta vare på kulturarven og de kulturelle tradisjonene til minoritetene.

Romanifolkets kulturminner utgjør sjelden bebyggelse og synlige spor i landskapet. Denne nasjonale minoriteten kan derfor lett bli usynlig i museums- og kulturminnearbeidet. Bevaring av romanifolkets kulturminner er viktige for å gi nye generasjoner kunnskap, opplevelse og identitet knyttet til romanifolkets kultur. 

Del denne artikkelen på: